Kommunikasjon


Som aktivitør jobber man med å veilede andre mennesker, og det å ha kunnskap om kommunikasjon er sentralt i yrket. Samhandling og dialog er viktig for å kunne veilede et annet menneske. Brukerne man jobber med kan ha en eller flere funksjonssvikt i sanseapparatet. For å øke evnen til kommunikasjon kan man stimulere disse sansene ved hjelp av ulike aktiviteter. 
I følge psykolog Roger Baker lever vi i to verdener. Vi har vår indre, personlige verden med våre tanker, følelser, minner og opplevelser. Man kan drømme seg bort til et opplevd minne og en kan dagdrømme om ting som aldri kommer til å skje. Drømmer har ingen grenser. Den andre verden er vår fysiske, faktiske verden, eller den ytre verden. I den verden er vi sosiale, omgås og kommuniserer med andre mennesker og dyr. Koblingen mellom disse verdener skjer nettopp gjennom sansene våre. Vi kan på en måte si at vi lever gjennom sansene våre eller er sånn vi er på grunn av sansene våre. Når vi prater, utveksler ideer, tanker og kommuniserer med hverandre kobles disse to verdener med hverandre.
Luktesansen er en av 8 sanser. "Luktnerven er koblet til den delen av hjernen som kalles "det limbiske system". Følelsene våre styres også herfra, og dette kan forklare hvorfor lukt kan påvirke oss sterkt følelesesmessig. Lukten av en bestemt parfyme eller en bestemt matrett kan sette hukommelsen og følelsene i sving på en helt annen måte enn om du bare ser på et bilde fra en anledning der du også opplevde en lukt." Du kan lese mer om luktesansen på:                      www.fysikknett.no
Det å lage mat eller bake er gode aktiviteter for å observere en brukers ressurser eller begrensninger og skape muligheter for dialog. Her appeleres det til følelsene via lukt og opplevelser og vi kan skape dialog gjennom erindring og aktivitet.
Dette gjelder for alle brukergrupper også for å skape mestringsfølelse hos barn.   

Sansehus

Jeg har kommet over en artikkel i handicapnytt der de skriver om et sansehus i Bærum:
www.emmagjestehus.no 
Dette kan leies til bursdager o.l. også! For en flott opplevelse for en funksjonshemmet der de kan ta med sine venner og medelever på en opplevelsesrik feiring for alle...

Hva gjør en aktivitør?


(Bildet er hentet fra flickr.com. Husker dessverre ikke opphavet.. men håper det er greit likevel).

I sin andre studie i USC Well Elderly Study II sier Leland R. Kaiser. Professor in the graduate program in Health Administration at the University of Colorado, Denver noe om hva han mener er en innovasjonstanke rundt yrkesgrupper innen eldreomsorgen i USA. Han foreslår at navnet er "Habitat Redesigners" for dette nye arbeidsfeltet. Hvilket betyr å gjøre om et menneskes miljø på mange plan. Han mener at denne yrkesgruppen skulle utvide tankegangen utover det medisinske spørsmålet og designe en friskere livsstil og et bedre levemiljø så menneskene skal blomstre. Videre sier han, (og nå tar vi resten på engelsk..)

"-expertise in this field would depend on knowledge about person-environment transactions and would entail drawing on both science and art to be successful. If environments (habitats) were designed properly to encourage health, he maintained, health for individuals situated in them would automatically follow.

Optimizing the person-environment fit is the ideal of this new breed of professional in his view; redesigning habitats involves creative imagination on the part of the practitioner, enabling people to compensate for what they lack and capitalize on their strengths, thus modifying total life contexts. Professor Kaiser claimed that sick environments cause sickness; redesigning contexts and life situations could prevent many chronic illnesses and disabilities. If you chose the habitat and make person-environment transactions more fruitful, he said, you can “turn off” disease.
Professor Kaiser emphasized the need for health professionals to get out and observe the environments of their clients. He used the example of a older woman who had broken her hip in an accident that might have been prevented a visit to the home, which would have revealed throw rugs scattered about, doors too narrow for walkers, a porch without roof and rails that allowed ice and snow to accumulate.
His story brought to mind some of the methods and findings of the USC Well Elderly Study. Professor Kaiser suggested that we should ask the following questions in assessing habitats: Is this a caring, loving, curious and accessible environment? Is it joyful? Does it promote growth and nurture the soul? Does it enable people to blossom? Finally, he stressed that high-intensity, therapeutic habitats are needed to reverse unhealthy problems of living."

-Og dette er det altså det handler om for oss aktivitører mener jeg!
Hvordan se muligheter for en god hverdag for brukere som ikke klarer dette på egenhånd, enten det gjelder å tilrettelegge fritid, ADL( activities of daily life/ daglige rutine) eller arbeid. Jobben består i å tilrettelegge på en slik måte at brukerne opplever å mestre sitt eget liv på best mulig måte:)
Det interresante er måten å betegne det på, som er inne i den tiden vi lever i nå, med å tenke bærekraftig utvikling og ikke minst redesign. En artig vinkling når man tenker på hvordan andre håndverksfag tenker redesign..

Ragna Ringdahl´s dagsenter


På Ragna Rigndahl har de et snoezelenrom som benyttes daglig. En medstudent og jeg var så heldige å få komme å prøve rommet. Det var en helt egen atmosfære, som å komme inn i en annen verden. Et slikt rom gir mange muligheter. Rommet har hvite vegger. Med enkle midler fra speil, diskokule, en lampe med forskjellige filter som kan sirkulere foran lyset, kan det skapes ulike virkninger. Dette kan kjøpes for en billig penge i lampebutikk eller på Claes Ohlson. I tillegg har de en vannseng eller f eks en sacco sekk til å ligge eller sitte i. På Ragna Ringdahl har de investert i lys med optiske fibertråder som bryter lyset når det berøres eller skifter farge. Dette er en større investering og koster noen tusen kroner. I tillegg har de en boblelampe foran et speil som kan variere i styrke og farge ettersom man berører den, dette kan også kobles til bryterstyring slik at brukerne kan påvirke lyset og boblene på ulike måter.
Musikkanlegg der man kan stimulere høresansen er også med. Vi fikk høre Enya...
Andre typer musikk kan også benyttes utfra hvilken effekt man vil det skal ha på brukeren.
Det er også viktig med god temperatur i rommet så ikke man fryser.
En god opplevelse for alle mennesker i en hektisk hverdag.
Snoezelensenteret på Hamar er det største og det ledende i Norge. Mere informasjon kan du også få på: www.snoezeleninfo.com
  


Et sanserike for autister

For å bedre kommunikasjonsevne og dermed evnen til innlæring kan man ta i bruk en metode som kalles for snoezelen Denne metoden ble utviklet i Holland på 70- tallet. Ordet er sammensatt av de to Hollandske ordene " snuffelen" og " doezelen" som betyr å " snuse" - dvs å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om omverdenen, og doezelen betyr å " døse"- dvs å dempe noe av den sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt for i omgivelsene våre.
Snoezelen er blitt beskrevet som et "sanserike" eller et "opplevelsesrike". Utgangspunktet er betydningen av samspill og kommunikasjon, og det å se sansene som en bro mellom den ytre og den indre verden. Hensikten er å skape opplevelser, erfaringer og mulighet for utvikling.
Dette konseptet går ut på å ha en helhetlig tankegang der man på ulike kontrollerbare måter stimulerer sansene ved hjelp av farger, lyseffekter, lyd, musikk, vibrasjoner, taktile materialer og lukter.
Denne metoden er mest utbredt der man jobber med fysisk- og psykisk funksjonshemmede, men det benyttes også noen steder innen eldreomsorgen. I Norge har vi kanskje ikke vært like flinke til å ta det i bruk som blant annet i England. 
Forrige innlegg viste hvordan man kan benytte Snoezelen i forhold til blant annet alzheimer. Denne filmen sier noe om positiv påvirkning på læring for barn med autisme.

For en aktivitør handler det om å kunne tilrettelegge slik at brukeren får en bedre hverdag ved å ha påvirkning på eget liv. Bevisst bruk av sansestimulering kan bidra til dette. 



Snoezelen

En kunnskap om sansestimulerende aktiviteter for mennesker med svikt i sanseapparatet.
Her gis de mulighet til å påvirke og skape reaksjoner på egne handlinger. Utrolig spennende hvis man bruker dette på en bevisst måte. Enten ved å skape aktivitet eller roe spenninger. Se denne linken til YouTube der dette beskrives nærmere i forhold til brukere/pasienter med alzheimer. 
Jeg mener at mange urolige, vandrende demente kunne ha god nytte av sansestimuleringsrom for å frigjøre spenninger og skape ro. Dette ville gi god effekt og bedret hverdag for mange. Ressursene er få på mange sykehjem, men ved hjelp av denne type aktivitet ville muligens brukerne få en bedret hverdag med mindre uro og medikamentbruk.