Web 2.o -igjen

Jeg kom over en artikkel fra avisen Le Monde Diplomatique før påske der Mathieu O’Neil, 
Forsker ved Australia’s Department of Broadband skriver om internett og demokratiets makt i mediene på nettet. Han snakker  om hvordan internett ble skapt av informatikkstudenter og dataingeniører som var i opposisjon til de tradisjonelle autoritetene og hierarkiene. Den er utviklet og opparbeidet av likemenn og baserer seg på teknisk kompetanse. Ved at det nå i tillegg blir produsert åpen programvare på nettet til fri bruk der belønningen ikke er økonomisk, men symbolsk,  er det ikke lengre eliten som bestemmer hva slags informasjon vi tilegner oss. Han snakker om hvordan Wikipedia og nettet har påvirket blant annet store leksikon til ikke bare å være tilgjengelig på nett, men til å kunne redigeres av oss som forbrukere. Dette er skremmende og spennende. Hvordan kan vi være sikre på at den informasjonen som blir gitt er riktig, og var den nødvendigvis riktig i den tradisjonelle leksikonformen? Demokratiet og befolkningens stemme kan komme sterkere og enhver kan kanskje påvirke samfunnet på en helt annen måte enn tidligere. Da blir det som Tony Wagner ( se eget innlegg ) sier, - At det er en utfordring å undervise elever for fremtiden. Enda viktigere er det å lære elevene dannelse og å være kritiske til den informasjonen som blir gitt. Det første er å spørre hva elevene selv mener om det som blir sagt? 
Noe annet O´Neil sier er at bloggerne og det som blir sagt på wiki ikke baseres på profesjonell identitet, men får respekt utelukkende for det skriftlige arbeidet som er utført . Dette gjøres mulig ved at innholdet på nettsidene kan administreres og fritt endres av alle besøkende som har tillatelse til det. Altså ord er fortsatt makt, men du og jeg får kanskje en mulighet for litt mer innflytelse enn før...?
Nøkkelen til suksess  for web 2.0 er altså rekrutteringen. For at den skal være stor og konstant må det å arbeide med blant annet Wikipedia for enhver pris være «gøy» og umiddelbart. Det grunnleggende prinsippet lyder: «Du kan endre denne siden med det samme». Det samme gjelder for blogg der poenget er at man kommuniserer via kommentarfeltet. Hvis du vil lese art. finner du den her
Det jeg har lært gjennom å jobbe med blogg i oppgaven er at jeg lærer gjennom stimulerende samspill. Jeg har kunnet utvikle meg sammen med andre elever fordi noen er bedre enn meg selv, altså som Vygotskji sier i  min nære utviklingssone. Jeg kunne ingenting om blogg før jeg startet med oppgaven. Det jeg har lært har jeg enten funnet ut av egen interesse og indre motivasjon, eller gjennom samarbeid med andre. Å jobbe med blogg som dokumentasjonsverktøy har gitt meg kunnskaper om IKT som jeg kan ta med meg inn i lærerrollen for å møte elevene i deres hverdag og bidra til at de kan se overføringsverdien til aktivitørfaget. Hvordan blogg kan hjelpe dem i hverdagen som yrkesutøver. Ved å ha en felles blogg hvor vi har delt tanker, kunnskap, linker og informasjon med hverandre ser jeg at vi har lært kollektivt. Dette kan overføres til mine egne elever ved at jeg oppretter en klasseblogg som gis det innholdet mine elever ønsker at det skal ha. Her kan jeg også legge ut felles informasjon og oppgaver, men elevene kan også være bidragsytere på bloggen.  Dette kan være med på at elevene selv kan oppleve nytteverdien av å lære gjennom kollektiv intelligens og aktive medprodusenter. 



Katzenjammer




I tillegg til at jeg studerer jobber jeg på kulturhuset der jeg bor. Det er en veldig hyggelig jobb:)
Jeg synes vi har en veldig dyktig produsent. Hun booker mange gode musikere slik at vi får mange flotte arrangementer og konserter. 
I vinter hadde vi blant annet besøk av Katzenjammer. Dette er en gruppe med unge damer fulle av energi! Helt supre og blide jenter som bytter på å spille på en masse instrumenter gjennom hele konserten. Musikk for et skikkelig party eller når du setter i gang med husvasken og trenger et kikk!
I tillegg til å spille instrumenter er de kreative på andre måter. Kjolene de har på seg har de sydd om selv eller så er det en vintage fra Fretex. God reklame og samarbeid med Fretex som også jobber med re- design og tilrettelagt arbeid. Super kombinasjon tenker aktivitøren. 
De har sin egen hjemmeside og den finner du her

Flere refleksjoner, - på bloggen må det bli



Det har kommet ut en bok av Tony Wagner (co - Director, Harward graduate school of education). ”The Global Achievement Gap: Why Even Our Best Schools Don't Teach The New Survival Skills Our Children Need--and What We Can Do About It”

 “A bold new plan to teach and test the competencies that matter most for the 21st Century-and to motivate the "net" generation to excellence”.

Altså kjernen i hva vi har sett gjennom å jobbe med oppgave 8. Vi må huske at vi utdanner dagens elever til jobber som er i rask endring og kanskje ikke enda er oppfunnet. Hvilke egenskaper trenger de?

Wagner snakker om 7 ferdigheter:

1. Kritisk tenkning og problemløsing.

2. Samarbeid på tvers av nettverk og ledelse med innflytelse

3. Fleksibilitet og tilpasningsevne.

4. Initiativ og entreprenørskap.

5. Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon

6. Kunnskaper i å analysere informasjon.

7. Nysgjerrighet og fantasi/ kreativitet.

 

Hva er disse nye ferdighetene og hvorfor har de blitt så viktige? Hvordan kan vi hjelpe elevene til å møte disse nye utfordringene? Hvordan kan vi motivere elevene slik at de møter samfunnets krav til kompetanse basert på deres egen kunnskap?

Trenger vi alle å kunne tilegne oss kunnskaper om å finne årsak, kunne analysere og vurdere fakta og løse problemer? Wagner sier at dette ikke lenger kun er kunnskaper for eliten , men grunnleggende ferdigheter vi alle må mestre for å overleve i arbeidslivet.

Er det dette kunnskapsløftet nå prøver å møte? Elevene er underveis og i stadig utvikling. Fokuset er på den enkelte elev. Klarer vi som lærere å møte dette på en god måte? Rekker vi det med alle arbeidsoppgaver som skal gjøres i løpet av en dag? Hvis blogg skal brukes som dokumentasjonsverktøy, hvor mye tid vil det kreve av læreren? Vil elevene være tilfreds med å få tilbakemelding av medelever og andre? Hva skal det gis tilbakemelding på og hvordan?

 

Blogg bedrer mulighetene for samarbeid med andre aktivitører, på tvers av fag, yrker og skoler. Ved å ta i bruk blogg som verktøy i aktivitørfaget vil det bedre samarbeid mellom aktivitørene og øke mulighetene for at de deler? Kan det bidra til at vi kan få faglig påfyll og øke muligheten for flere samarbeidspartnere fordi vi ofte er alene som yrkesutøver på arbeidsplassen? Kan det hjelpe oss å få fokus på aktivitørene som yrkesgruppe slik at andre ser verdien av det arbeidet vi utfører? Det er vanskelig å måle trivsel i kroner og øre på budsjettet.

Blogg åpner opp for problembasert læring og elever som er i aktivitet. Åpne oppgaver med en bred introduksjon hvor elevene selv kan velge. Når elevene dokumenterer på bloggen har læreren fortsatt mulighet til å se elevens progresjon og utvikling, selv om eleven ikke er tilstede på skolen til en hver tid. Blant annet bedrer dette muligheten til å følge opp lærlinger og prosjekt til fordypning for læreren. Kanskje utfordrer det dagens måte å undervise på? Hva om elevene ikke trenger å være i klasserommet til enhver tid men ha åpne løsninger på skolen der elevene selv velger hvor de skal jobbe?

Sommeren er snart her

Musikk er en stor del av livet for oss her hjemme. Jeg har en sønn som spiller gitar og han har fått dilla - og øver, øver og øver....
Vi var i Karibien i fjor og besøkte familie. Det er vanskelig å komme utenom Bob Marley, men vår sønn har nå funnet en som er lettere å sammenligne seg med. Dette blir nok sommerens store hit hos oss: Jason Mraz


Utforming av bloggen

Jeg har funnet et nytt sted for gratis bakgrunn til bloggen:

chic blogg finner du her
og hvis du vil ha et mer fotografisk uttrykk finner du det her

læringstil

Så sitter jeg her da og skal reflektere over hva jeg har lært gjennom mitt 2. år på yrkesfaglærerstudiet på HiAk. Vi har hatt 2 store oppgaver gjennom året, 4 yrkespraksiser, samlinger og pedagogisk praksis. 
Jeg jobber mer og mer med digitale verktøy gjennom oppgavene, både i forhold til å løse oppgavene og i forhold til kommunikasjon og samarbeid. I tillegg brukes IKT til å søke etter informasjon. Å dele og samarbeide med andre har gitt meg et større nettverk, muligheter for å hjelpe hverandre og å utvikle mine samarbeidsevner. 
Hovedfokuset mitt gjennom året har også vært på sanseapparatet i forhold til vår evne til å ta i mot og bearbeide all informasjon og å gjøre det om til læring. Et godt utviklet sanseapparat gir økt mulighet for bedre kommunikasjonsevne og sosialkompetanse. Dette er noe jeg har vært opptatt av på grunn av min faglige bakgunn som aktivitør, fordi jeg jobber med mennesker som ofte har et svekket sanseapparat. Hva gjør det med oss i samhandling med andre? Hvordan kan jeg tilrettelegge for aktiviteter slik at begrensningene blir bedret eller andre deler av apparatet blir styrket? Vi skal bli møtt med gode holdninger og det skal være rom for at vi er forskjellige. Samtidig er det viktig at vi gjør hverandre gode. 
Hvordan kan jeg hjelpe mine elever slik at de opplever at de kan noe og til å bli gode yrkesutøvere i faget? Hvordan kan jeg undervise elever og møte dem i deres ulike måter å tilegne seg læringstoffet på? 
- Hvis vi jobber med blogg som dokumentasjonsverktøy for praktisk arbeid og bruker det som et verktøy for læring i samspill med andre, kan vi møte elevene med større grad av variasjon i undervisningen og lettere gi åpne oppgaver så de får et eierforhold til egen læring?

Hva er læringsstil: 
"Hvordan den enkelte konsentrerer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon" (Duun og Duun 1997).

 
Jeg har funnet en slideshare som sier noe om læringsstiler og LMS.



Web 2.0

Mer om hvordan vi lærer med digitale verktøy:
Hvordan kan vi på yrkesfag lære av andre når det gjelder å dokumentere på blogg? Det er foreløpig lite i bruk i design og håndverksfag.
Aktivitørene trenger å bli gode på å refektere over aktiviteter de skal tilrettelegge for andre. De skal kunne formulere seg slik at både brukere, pårørende, kollegaer og administrasjon skal kunne se hva, hvordan og hvorfor det er viktig med helsefremmende aktiviteter som stimulerer brukerne til egenaktivitet. På bloggen vil de kunne øve opp ferdighetene i å formulere seg. Gjør de det åpent vil de også kunne bli bevisste på at andre mottakere som de ikke kjenner kan lese det de skriver. Dette kan bidra til at arbeidsliv og egen læring blir mer likestilt.  De vil opparbeide en evne til refleksjon og dokumentasjon av eget arbeid som bidrar til å bevisstgjøre dem på hva som skjer. Dette kan være med på å  kvalitetssikre utøvelsen når de kommer ut i eget yrke.



Michael Wesch

Michael Wesch er en prisbelønnet lærer ved Universitetet i Kansas. Han var en av de første vi kom over i forhold til å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Han snakket om å gjøre elevene til aktive produsenter i stedenfor konsumenter i forhold til egen læring.
Dette utfordrer den tradisjonelle undervisningen. Det jeg synes var den største oppdagelsen var at jeg kunne sitte hjemme i min egen stue å høre forelesninger i andre land. Forelesninger blir podcastet og kan høres på av meg... Utrolig morsomt. 
Arne Krokan har om dette på sin blogg om hvordan dette foregår. Han sier at å podcaste undervisning kan gjøre at elevene kan hente frem og repetere tidligere forelesninger og på den måten lettere huske hva de har lært tidligere.
Han snakker også om hvordan man kan lage en læringsssti for elevene ved hjelp av digitale verktøy. Du kan lese mer om dette her 
Forelesningen under er hentet fra youtube og varer 1 times tid, men vel verdt tiden om du er opptatt av digital kompetanse. 
Hvem utdanner vi og til hva? - Morgendagens yrkesutøvere, til jobber som ikke enda eksisterer.
Hvordan tenke at digitale verktøy skal bli like transparente i undervisningen som andre hjelpemidler, som læreboka og blyanten. Og hvordan møte elevene på egen arena. Disse barna som er født inn i informasjons- og kunnskapssamfunnet. Hvordan kan vi som lærere bidra til at undervisningen ikke blir kjedelig for de elevene som er vant til stadige skiftninger og påvirkninger? Vi må være bevisste på at samfunnet er i stadig og rask endring, det er også elevene.




Lukt og smakssansen

Vi trenger både smakssansen og luktesansen når vi skal skille mellom ulike smaker. På tunga finner vi smaksceller (smaksløker). Smaksløkene kan gjenkjenne fem forskjellige smakskvaliteter: salt, søtt, surt og bittert, samt umami. Mennesker har omtrent 10 000 smaksløker. Barn har flere smaksløker enn voksne og eldre har bare 1/3 av antallet smaksløker vi er født med.

Lukt er av stor betydning for det vi opplever som smak. Når maten tygges, blir det frigitt aromastoffer som kommer opp i nesehulen fra svelget og påvirker luktecellene.

Signalene fra luktreseptorene overføres til både et følelsessenter i hjerne og til hjernebarken der signalene oversettes og koordineres med andre signaler. Dette er en av grunnene til at lukter kan framkalle minner. Luktesansen viser seg å være viktigere for oss en det vi hittil har trodd.

På institusjoner kan det dannes mange fremmede lukter. Å skape gjenkjennende lukter via mat kan bidra til at brukerne opplever en mer hjemlig atmosfære. Ved å ta brukerne med seg på selve matlagingen kan det gi en følelse av likeverd og at det er behov for en. Mat er både en daglig rutine, en nødvendighet for å overleve og en hyggelig aktivtet å gjøre sammen med andre.


Her kommer en oppskrift på en nydelig Jarlsbergpai

Norsk ost med verdensry!

4-6 porsjoner

I ovnen ved 200grader i ca 15 min

- deretter 180 i ca 20 min.

 

Paibunn:

100 gr smør

200gr hvetemel

2ss vann

 

Fyll:

100 gr bacon

250 gr Jarlsberg

4 egg

2 1/2 dl melk

2ss gressløk

1/2 ts pepper

 

Smuldre smør og mel. Tilsett vann og lag en jevn deig. Trykk den ut i paiform, ca. 25 cm i diameter og stek paibunnen mens fyllet lages. Sprøstek baconskiveneog del i biter. Riv osten. Bland egg, melk, gressløk og pepper. Dryss ost på paibunnen. Hell eggeblandingen over, dryss bacon på toppen.

Stek retten til eggeblandingen er stiv og hevet.

Serveres varm.