Livsglede!

Jeg har en svigermor som er helt spesiell. Hun er 86 år, men er stadig like vital.
Selv om hukommelsen ikke alltid er like god, leser hun aviser, holder seg oppdatert og er alltid interessert. På tross av livets mange små og store påkjenninger er hun alltid positiv.
"Var det dette som skulle hende meg da" sier hun og tar det som kommer med stoisk ro.
Jeg kjenner at jeg har så mye å lære av hennes gode holdninger og verdier i livet.
Hun er opptatt av kunst og kultur, og stadig kommer det nye bøker inn i huset.

Den siste er den nye utgaven av boken til Jan Vincent Johannessen, Kunsten å leve.
En vakker bok dekorert av Jacob Weidemann.

Når nære familierelasjoner blir alvorlig syke kan det være trøst å finne i slike historier der det handler om se hva som er viktig i livet. Når de så blir friske opplever mange at de har fått livet i gave på ny og blir bedre på å leve.

Jan Vincent sier blant annet disse kloke ord i kunsten om livet:

"Livet er ikke et vanskelig problem som skal løses,
det er et ufattelig mysterium som skal leves og oppleves.
Ikke gjennomleves."



50% på gjenbruken, i stedenfor oppgaveskriving.


Når jeg nå skulle i gang med skolearbeidet igjen etter en sommer med mye små og store fornyelser av uteplass og køyerom osv trodde jeg at fokuset skulle bli et litt annet...At jeg var klar for siste skoleåret. Jeg har hatt både skrivesperre og skrivekløe... og da trenger jeg en pause fra å skrive og lese teori. Litt lysere er tankene da på den neste oppgaven som jeg får snart. Den går på form i et annet håndverksfag enn mitt eget, - men den tar også litt plass i hodet. Mange ideer kommer stadig og jeg prøver å finne ut av hva jeg skal gjøre.
HVILKET fag skal jeg velge: frisør, tekstil, sølvsmed eller interiør? Da må jeg UT av huset!

Jeg digger å gå å kose meg på små bruktsjapper der jeg kan finne møbler jeg kan pusse opp. Ting og tang til å pynte opp med, eller annet jeg trenger eller ikke trenger, - men bare rett og slett har lyst på... :)
I kommunen her jeg bor har vi en gjenbruksbutikk som er drevet av kommunen. Her tenker de miljø og bærekraftig utvikling. Vi snakker om å ha mennesket i sentrum for driften gjennom å tilrettelegge arbeid og prøve ut arbeidsevne. De tenker bærekraft i forhold til å sette istand interiør de får inn til butikken og ved salg. Dette liker aktivitøren! Så jeg støtter selvfølgelig opp om tiltaket.

Jeg trengte ikke nye stoler, men hadde lyst på noe til hytta (eller blir det nye stoler ute?). Skikkelig funkis og 70- tallsstil til kr 250,- for to stk.
Med svart spritbeis fra Liberon til kr 140,- og voks ( fra lageret hjemme) på treverket. Etter vask av stoff i tillegg, er de blitt som nye! Jeg kjenner at dette er mer tilfredstillende og gleder meg mer enn nytt.

Med puta og et saueskinn i stolene blir det godt å sitte foran peisen en vinterkveld. (Da må jeg bare tilføye: at hytta er av enkel standard, uten strøm og vann, men med stearinlys, gasskomfyr og skikkelig utedass).

Yrkespraksis



På det studiet jeg går på skal vi ut i yrkespraksis i noen av de ulike yrkene som ligger under utdanningsløpet design og håndverksfag. Det er så morsomt å få lov til å prøve seg. Jeg har nå hatt noen dager hos en sølvsmed på Sollihøgda.
- Det er mange måter å lage smykker av mynter på.... Snakk om å få penger til å skinne ved hjelp av en slipe og poleringsmaskin.
(Øredobbene mine klinker som sollyden til et vindspill, og lyden får meg til å tenke på munker i bønn).
Den utskårede elgen er det en smed fra Spania som har laget ved hjelp av enkle redskaper. Et helt utrolig presisjonsarbeid. Alt er saget ut for hånd med en fin sag etter å ha laget noen hull i mynten:) En enkel, og en avansert utgave.




Jeg har også fått prøve meg i å sage ut en form i en sølvplate, men først måtte jeg jo øve meg litt. Da ble det to smykker i steden for ett. Det andre er laget av kobber. Disse hjertene har blitt punslet med solmønster. Kulene er laget av sølv som har blitt smeltet og loddet på platen, Hjertene har blitt slipt, pusset og polert på kanter og flater. Til sist ble de gjort blanke i en vibreringsmaskin.



Proppen i flaska...

- Er den endelig ute? Her har det ikke vært liv på en stund....
Sånn er det når livets små og store hverdagsaktiviteter får fokus. - Og så er det dette med å føle at jeg har noe å melde da:).
Vi har begynt å jobbe med en ny oppgave og snakker om inkluderende felleskultur for å skape et miljø som gir varig læring. Søren Kierkegaard var en teoretiker som ble mye brukt da jeg utdannet meg til aktivitør. Hva er det vi må ha fokus på som lærere?





"Hjelpekunst"

"- For i sannhet å lykkes med å få et menneske til et bestemt sted,
må en først og fremst passe på å finne han der han er, og begynne der.
Det er hemmeligheten i all hjelpekunst.
Enhver som ikke kan det, han er selv i innbildning,
når han mener han kan hjelpe en annen.
For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han,
men dog først og fremst forstå det han ikke forstår.
Når jeg ikke gjør det, så hjelper min forstand ham slett ikke"

( Søren Kierkegaard, 1813-55)


Så der er jeg da, - jeg leser om HMS, psykososialt arbeidsmiljø, etikk og internasjonalisering.
Hvilke verktøy og tiltak kan jeg som lærer ta i bruk med mine elever slik at de blir bevisste på disse temaene i eget klassemiljø og senere arbeidsmiljø. Hvordan kan jeg bidra til at de får en varig bevisst holdning til tanker, følelser og vilje vedr disse spørsmålene som utøvere i deres egne fag?