Ferdig!

Det er rart hvordan tiden former kroppen
- og plutselig er det en del tøy som ikke passer lengre.
Da er fint å tenke redesign.
En litt baggy bukse blir til en vest.
Jeg har brukt nederste del av buksebena:)







Jeg har hørt at avdempet blått er sommerens og høstens trend


Ola er her igjen, arbeidskaren som jeg aldri blir lei;)
Min trofaste venn...
Jeg lapper sammen gammelt vennskap og det blir som nytt,
- og vips så kom det jammen noen nye ideer.





Har du lyst til å lage en glidelåsrose?
Se hvordan en gavepakke rose er laget ved å ta den fra hverandre.
Jeg trer glidelåsen på en stoppenål når jeg folder glidelåslengdene i buer,
og bruker bjørnetråd for å sy den sammen i midten.
Til slutt lager jeg en liten rull av den ene lengden.
Denne syr jeg fast til rosen med noen sting i nederkanten.
For dekor fester jeg fast noen perler jeg liker;)
Lykke til !

Lyst

"- Jeg kan ikke få deg til å lære" sa noen til meg. "Det du lærer skjer inne i deg. Du må ville og oppdage det selv".
Jeg er voksen, motivert og vil gjerne ha påfyll. Det betyr ikke at jeg alltid er klar for å oppdage eller forstår det stoffet vi holder på med. Sakte med sikkert siver det inn, og først nå etter snart 3 år er det mange ting jeg stadig oppdager.... temaer vi har hatt om før eller stoff jeg leser på nytt og forstår på en annen måte ( feks at de innledende øvelser vi fikk på HiAk er knyttet til oppgavene som kommer, - hvem sa vel noe om det? ).

Men hva skjer ute i pedagogisk praksis, når elevene ikke er motivert i utgangspunktet?
Det handler jo først og fremst om å ha lyst til å lære noe, eller?
Jeg tenker på når barn lærer å sykle. Det hjelper ikke hvor vanskelig det er, vi bare skal klare det! Alle kan det og får det til. Hvorfor skal ikke jeg klare det?
Det samme gjaldt å lære å kjøre bil. Klarte mamma å ta lappen skal jammen jeg klare det. Koste hva det koste vil:) Er det fordi elevene ikke kommer inn på førstevalget sitt, eller ikke får oppgaver som er relevante for det de selv vil jobbe med/ sitt valgte yrke. Kanskje er det rett og slett hormonelt. Det er mye som skjer gjennom ungdomstiden. Som en klok mann sa til meg i forhold til min sønn: det skulle rett og slett stått et skilt i pannen på ungdommene: Stengt pga ombygging.
Mitt først spørsmål blir: hvor er du nå, hvor har du tenkt deg og hva skal du gjøre for å komme dit? Hva kan evt jeg hjelpe deg med på veien?


Refleksjoner

Jeg er så heldig at jeg kjører sammen med en student til og fra skolen. Da kommer det en hel del refleksjoner på hva vi opplever og ikke minst oppdaget. Ettersom jeg har testet meg på learningstyles.net har jeg fått bekreftet at jeg er sterkt auditiv, noe som gjør at jeg har stor glede av å reflektere sammen med andre.
Som mange andre i grunnskole og videregående opplæring, har jeg vært "utsatt" for ulike typer pedagogikk og pedagoger. Hittil har jeg hatt sterkest erindring på det negative fra barne og ungdomsskole.... Lærere som favoriserte elever, brukte fysisk avstraffelse eller rett og slett mobbet elever gjennom kommentarer og tilbakemeldinger på oppgaver. Grøss og gru... B klasse syndromet...
Men det har også vært positive opplevelser representrert. Dialogbasert læring feks i samfunnsfag. Det likte jeg godt:) Praksis i formgivning og på yrkesfag var også en favoritt, men det var nok mange styrte oppgaver der vi fikk modellen først, ble vist etter mester - lærling prinsippet og selv skulle utføre oppgaven. Men vi ble veldig gode på teknikker! Jeg har jo stor glede av det jeg lærte fortsatt.

En oppdagelse jeg gjorde i en av mine mange samtaler under bilturene, der den ene tanken fører til den andre, var en lærer vi fikk på ungdomsskolen. Vi var en klasse med mange utfordringer og det var uttalt til oss som klasse at ingen lærere ønsket å undervise oss. Plutselig kom redningen! en ung lærervikar! Han snudde opp ned på klassen med aksjonslæring. Vi var mye ute og forsket i naturen, gjorde teorifagene i praksis. I tillegg tok han oss med på mange klasseturer for å skape et godt miljø. Han anerkjente oss og viste oss at vi hadde potensiale! Vi kunne også bli noe. En riktig god gjenoppdagelse ble det.
Dermed ble denne oppgaven vi er i gang med nå mer kjent for meg - å jobbe med tilnærmet aksjonsforskning som metode.

intelligenser og læringsstiler

Da er snart tiden her for siste pedagogiske praksis før vi er ferdig med 3 års skolegang.
Samtidig skal vi jobbe med et utviklingsarbeid i forhold til utplasseringen. Jeg er på en gruppe som har lyst til å lære mer om de 8 intelligenser, læringsstiler og læringsstrategier. Mitt ønske er å opparbeide meg kunnskap om ulike verktøy jeg kan ta med meg ut som lærer.
Hvis vi tilrettelegger for elevenes ulike læringsstiler, vil vi da være på vei mot tilpasset opplæring?
I kartleggingen under observasjonsuka er mitt ønske (som aktivitør og lærer) å ha fokuset på hva elevene er gode på. Hvordan kan elevene benytte seg av dette for å lære det de synes er vanskelig?

I følge Bunting og Lund ble det på begynnelsen av 1900-tallet utarbeidet en metode for å finne ut hvorfor enkelte elever hadde lærevansker. Dette dannet grunnlaget for intelligenstester som ble basert på logisk matematiske eller språklige oppgaver der summen av disse dannet et tall som ville si noe om barnets intelligens og muligheter for å lære( IQ, intelligenskvotient).
På 1980-tallet kom Howard Gardeners teorier om at mennesket har ulike sterke sider,
intelligenser, som kan benyttes for å oppta nytt og vanskelig lærestoff. Han mente at man ikke kunne definere intelligens som en enkeltstående, statisk evne hvert menneske har i større eller mindre grad. De 8 intelligensene beskriver et bredt spekter av evner og talenter som alle mennesker har i større eller mindre grad.

Gardner definerer intelligens som:
- evnen til å løse problemer.
- evnen til å forme ulike produkter i opplevelsesrike omgivelser og et naturlig miljø.

Mange intelligens teorien er nok mest brukt på småskoletrinnet, men kan det være at jeg som lærer får et annet syn på mine elever på vg1 design og håndverk ved å bruke denne innfallsvinkelen når jeg skal tilrettelegge undervisningen. Klarer jeg både å interessedifferensiere og yrkesforankre ved å se på elevenes ulike MI i forhold til sitt valgte yrke. Vil de ta mer ansvar for egen læring og bli mer motivert til å fullføre utdanningen.
Mitt inntrykk er at mange elever er skolelei og ikke er motiverte til teori på vg1, vil jeg ved å bruke MI klare å møte elevene med anerkjennelse for den de er slik at de selv kan oppdage hva de er gode til og hvordan de kan bruke dette til ny læring for å møte samfunnet og arbeidslivet?